)

 

Hjem
Om oss
Dagboka
Om Bernern
Bilder
Linker
Gjestebok
Venner
Kontakt

 

Dagbok april 2006

23. april

Vi er nå i gjenge igjen etter 14 dagers ferie. Vi to-beinte på familiebesøk i Alabama, USA og voffsene hos San Sebastian med familie på Fetsund. Prestis passa huset med hyppige besøk av Kjell Johnny.

 

Vi savna hverandre veldig de første dagene. Erlend trøsta seg med Pluto i Disneyworld, Florida og så var det kjekt å ha ferie sammen med onkelungene, Silia, Sara og Sunniva (over). På bildet ved siden av sitter Sara på onkel Erlos skulder og speider utover Seaworld der vi så imponerende oppvisning av delfiner og spekk-hoggere.

 

 

 

Og de her, skrekk og gru.

 

Ryktene hjemmefra sier at Mandela lagde så mye lyder nattestid at han fikk tilnavn etter noen av verdens mest kjente terrorister. Heldigvis roet han seg etter noe dager og tilbragte tiden med å takle nye utfordringer som å gå ut på terrassen (tror M har høydeskrekk), leke "bare trå på teppe" (M har ingen forkjælighet for parkett) og vaske alle ører (inkluderte to-beinte beste-foreldres). Gandhi tilpasset seg de nye forholdene fra første stund og ventet tålmodig på at vi skulle komme tilbake.

Da vi kom ble han imidlertid så hoppende glad at han bjeffet til det bare var små pipelyder igjen. Han hadde nemlig ikke tid til å trekke pusten :-) Så løp han i papir-innsamlinga og gjorde det han alltid gjør når han er glad: stjal noe. Denne gangen var det melkekartonger som ble kastet rundt i gledesrusen. Lignende ritualer, om enn noe mindre heftige enn dette, blir framført nesten daglig i forbindelse med ordet "tur".

Under følger et knippe utdrag (med våre kommentarer) av Pappa Arnes daglige E-poster der han satte oss inn i de utfordringene han og våre vidundere møtte:

" Jeg har kjørt de rutinene jeg har hatt med San Sebastian med tre turer pr.dag. Morgentur rundt ved Garderåsenskole, ettermiddag rundt Hovindhøgdaskole og kveld rundt ved Garderåsenskole motsatt vei i forhold til morgenturen. Mamma er som oftest med på ettermiddagsluftinga. Vurderer å skifte rute, da de vi møter snart er ferdigskremt." Vi svarte: Hm...grei orientering det der papps og vi registrerer at du er tilhenger av faste rutiner, men hvis folk blir skremt er det kanskje en idè å la mor bli hjemme også på ettermiddagsruta ?

Det skulle imidlertid vise seg i senere E-poster at Mandela fortsatt overgikk sin to-beinte bestemor i øvelsen naboskremming, far forklarer:
"Det mest forstyrrende, er når jeg stopper for å prate og Mandela vil delta i samtalen."

Hm..., det har vi vanskelig for å tro ? Mandela bråke ? Men far er ikke typen for å gi opp så han og M ble enige til slutt. Det forstod vi da vi fikk denne rapporten: "Mandela har ved 3 anledninger i dag vært rolig når jeg har pratet med folk jeg møter. Et mørkt nei og truende kroppsspråk hver gang han starter, ser ut til å fungere." Hehe...tøffelars på tur :-) Synes vi ser Pappa stå der olm i blikket med prustende nesebor og det han tror er et truende kroppsspråk. Antagelig til stor underholdning for de han møtte og Mandela som sikkert holdt munn i ren forbauselse over den to-beinte bestefars skuespillertalent. For M er som kjent ikke dum og forstår selvfølgelig at han er så søt at ingen kan bli sint på han helt på ordentlig ;-)

Mindre til overs for Pappa Arnes krumspring hadde antagelig mor Gladis skal vi tro denne rapporten: "Mamma hadde liten forståelse for at jeg vekket henne i dag tidlig, med beskjed om at hun måtte tørke snuta til Gandhi, fordi Mandela hadde tisset på den."

 

Hehe..., det kan vi da ikke tro: at noen blir litt småsure over at en voksen mann med to armer og kjennskap til både papir og klut drar en ut av skjønnhetssøvnen for å tørke en snute som er litt mer enn naturlig våt ?

Vi forstod at det var visse tumulter på gang og at ironi derfor ikke er forbeholdt vår X-generasjon, men at dessertgenerasjonen (de som kom til dekka bord etter at Gerhardsen hadde gjenreist landet med lave studie- og husbanklån...og hater å bli minnet på det..hehe) også har noen gullkorn på lager da vi mottok denne hilsen mot slutten av vårt opphold i sørstatene:"Jeg håper bare at dere ikke har kjøpt dere arme og fattig på gaver til oss. (Hva annet kan jeg skrive he he ).Dere vet, det hersker en slik glede over disse sjarmtrollene !"

Det siste der slutter vi oss enstemmig til! Vi har to sjarmtroll og etter at vi kom hjem har de oppførst seg som to solstråler. Til og med Gandhi er oppmerksom på tur, dvs. at han tar nesa opp fra bakken et par ganger underveis og sjekker om vi fortsatt er med :-) Prestis har tatt våren med storm og flyr ut og inn som en oi oi. Er det sol ligger hun og slanger seg etter måneder i vinterdvale. Hun var også veldig glad da vi kom hjem og lå foran bikkjene og rulla rundt, klappa de på snuten, lot de snuse og mjaua mens hun strøk seg inntil de :-) Dyra er som søsken flest: i det daglige hender det de får nok av hverandre, men etter adskillelse oppfører de seg som om de ikke kunne tenke seg et sekund fra hverandre igjen.

 

3. april

Det har vært en aktiv periode nå både for voffser og to-beinte. Forrige helg hadde vi besøk av Helga fra det kalde Nord. Det syntes Gandhi var helt topp. Kos, kos og kos er det eneste som står i hodet på han om dagen.

 

 

 

 

 

"Bamsekosere" Helga + Gandhi = sant

Gandhi er intens når han setter i gang nå og full av testosteron. Denne helga hadde vi også gjester og Kjell J fikk knapt være i fred fordi han lukta tispe. Gandhi var på tur med Kjell Js hund Emma tideligere på dagen og det var uling, pesing og draing i båndet helle veien. Han er utrolig slitsom i det lunet og Emma er ikke i nærheten av løpetid en gang! Ghera derimot har G lært seg å ommgås på en sivilisert måte.Han godtar de utroligste angrep på labber og ører fra den lekne frøkna :-)

Mandela var helt praktfull på tur med Emma, han hører og er interessert i å utforske litt annet enn bare den forgjettede rumpe :-) Ellers bada vi gutta i går og de er så fine atte. Staselige med fyldig og blank pels og klar for påskeferie. Mandela er likevel for tynn. Han har spist for lite litt for lenge nå, så vi håper snart det tar seg opp. Han er jo en pingle i utgangspunktet (mange spør om det er tispe...hehe), så det skal ikke så mye til for at han ser mager ut.

Vi kom oss på treningsgruppa tirsdag, endelig :-) Det gikk helt greit. Vi er jo litt vimsete alle fire. M virka litt usikker på plassen og klarte ikke å konsentrere seg helt. Han kunne f. eks ikke holde full kontakt under passering fordi han måtte ha et halvt øye på de hundene han passerte. Dette kan skyldes at han var i klinsj to ganger forrige gang vi var på gruppa og hvis det er tilfellet hadde han sikkert godt av runden på tirsdag da det ikke skjedde noe "farlig". Ellers er M i ferd med å bli tryggere. Han tør ting, skvetter ikke til så lett og hiver seg med i leken med andre hunder. Han er også blitt MYE flinkere til å gå forbi andre hunder (sliter fortsatt hvis det f. eks er tåkete/mørkt eller han har en dårlig dag).

Vi tror M blir en fin og rolig voksen hund.Han har godt gemytt, i den forstand at han aldri har vist sky tendenser ovenfor folk. Aldri redd for at han skal reagere feil når han hilser på barn osv., selv om han kan skremme dem med bjeffing som kommer lett om han blir ivrig. Den største utfordringa med M er å hjelpe han så han ikke får muligheten til å gire seg opp. Han må avledes når hodet heves, bena blir stive og halen står i helspenn :-)

Hvis ikke han får tanke på noe annet da bygger han seg gradvis opp til å fyke ut i båndet og bjeffe/hilse på det han møter. Når han er i balanse som det så fint heter (noen som har sett Hovden: Framtida kommer bakfra?) er han god som gull. Du vet når du får "jeg følger med blikket" fra M at da kan du stole på han og komme forbi det meste uten at det strammes i båndet.

Gandhi er fortsatt skeptisk til fremmede, men det har skjedd kraftige forbedringer her også. For det første ville han jo tideligere ikke ha gjester, nå er det ingenting som er kulere i Gandhis verden :-) Ute synes han alle "bamsekoserene" er plagsomme, men han takler de uten å legge på ørere, trekke seg unna, knurre eller bjeffe. For noen dager siden kom han i klem mellom barn, vogn og overstrømmende mamma og takla det helt fint. Så på oss, som om han spurte om hvor lenge han måtte bli stående :-), men lot de klappe han. Ghera er han ikke skeptisk til :-)

 

 

Dagboka

 

NB! : Vi får så mye uønsket spam i gjesteboka at vi har vært nødt til å passordbeskytte den. Brukernavnet er bokstaven "a" og passordet er bokstaven "b". Hvis du ikke får skrevet hilsen til oss så gi beskjed via kontaktskjemaet.