)

 

Hjem
Om oss
Dagboka
Om Bernern
Bilder
Linker
Gjestebok
Venner
Kontakt

 

Dagbok desember 2005

30.desember

Jula har vært nesten som vi håpte på forhånd:-) Det har vært snø og mange fine turer, men sola har gjemt seg. Det positive med lite sol er selvfølgelig at alle rødleppede fjonge kvinns ikke tas ut for å luftes ;-) Det betyr at bikkjene kan løpe fritt og kose seg, og vi slipper å beklage at Mandela bjeffer eller at Gandhi leker gjeterhund (noe han gjør om vi møter skiløpere). Vi holder oss langt unna skiløypene og har bare møtt pilkere, hunder og turgåere det er koselig å hilse på.

 

Bittelille-julaften fikk Mandela vaksine og han begynner å bli mer kompis med dyrlegen nå. Ølstad bestikker han med frysetørka lever. Lille julaften gikk vi tur i dypsnø på Fetsund før vi dro til grønne Halden. Julaften testa vi isen der før vi fant oss en liten eventyrløype i skogen. Det forhindret imidlertid ikke Gandhi, Mandela og San Sebastian i å være i såpass form ved pakkeåpninga at de like så godt åpnet en av pakkene under treet selv. Et par høretelefoner ble funnet uten papir og uten en skramme. At de var uten en skramme var forresten greit siden det var en mulig kommende svoger og svigersønn som var gavens mottaker og hans far som var avsender ;-) Llitt pinelig ville opptygde høretelefoner vært på første julaftenforsøket. Nyttårsaften i fjor spiste forøvrig San Sebastian opp et silkeskjerf fra Paris tilhørende en av gjestene, så i år har mor-Amundsen innført relativt strenge kontrollrutiner for hundeiere rundt pinnekjøttbordet. Ja, det gikk faktisk så langt at Erlend måtte smiske med en flaske dyr champagne for å få ha med Gandhi og Mandela på festen...hehe. Det er godt at noen arbeidsplasser har det med å gi bort sure drikker ( fra Paris?) til jul. Vi skal uansett hjem i god tid før det smeller, vi må passe på Prestis også som forresten fikk rekordmange julegaver i år:-)

1. juledag gikk turen til festningen og Mandela fikk bjeffe så det hørtes over det meste av Halden by. Han har forresten blitt bedre, vi går nå forbi en elghund som står bunnet og gneldrer langs en av turrutene våre uten problemer. Ikke et boff på de to siste forsøkene:-) Festningen i Halden var for spennende til at andre firebeinte kunne passere, men bortsett i fra noen amerikanske turister vi møtte i den bratte trappa opp fikk to-beinte slippe Mandelas varsling. En dusteopplevelse har vi hatt i forbindelse med at folk har begynt rakett-oppsendinga (burde vært forbudt å selge raketter før dagen nyttårsaften). For et par kvelder siden gikk Prestis ut og da det begynte å smelle gikk C ut på terrassen for å rope på henne. M er jo alltid der det skjer og stod selvfølgelig uten vår viten i døra og fulgte med da en rakett gikk av. Stakkars nurket hoppa bakover. Tideligere har vi gått forbi skytebane uten problemer og stått på perongen når flytoget kjørte forbi, så M er ikke veldig var for lyder. Denne kvelden hoppa han imidlertid opp i sofaen og gjemte seg bak oss da Statoilreklamen med fyrverkeri kom på TV:-( Vi har ikke trøsta e.l og M har ikke virka spesielt skvetten etterpå, så vi krysser fingrene. I fjor brydde de seg ikke i det hele tatt.

Vi håper at alle som har hund holder seg innendørs med den når det smeller og ønsker alle en koselig og morsom nyttårsaften :-) !

21.desember

Snart er det jul, det er helt sikkert. Jeg (Cathrine) er fornøyd med at julehandelen av både mat og gaver var unnagjort i helga, etter at jeg på denne tida i fjor nærmest ble dytta inn i melkeskapet på Rema av et hysterisk fruentimmer som med livet som innsats var ute etter å skape den perfekte jul for seg og sine. Om bare folk kunne stresse ned et par hakk ! Hm..., men så faktisk på TV fra Bergen at en dame på samme alder som melkeskap-Laila med et aldeles henrykt smil om munnen uttalte at et skosalg for henne representerte den ypperste følelsen av julekaos hun kunne få. Ja, hun påstod å komme i julestemning av det...hehe, det er bra vi er forskjellige :-)

Her i huset gleder vi oss til å ha fri så vi kan gå turer i dagslys. Spise noen av kakene vi har bakt, se noen fine filmer, besøke og få besøk av noen trivelige folk og selvfølgelig spise god mat. Kanskje får Cathrine lurt seg til å se noen programmer om kongefamilien også:-)

Dette blir andre jula med hunder for oss og siden det har gått ett år siden Mandela kom i hus og fire måneder mer siden vi fikk Gandhi, synes vi det er på sin plass å reflektere litt ;-) Vi har laget julealbum der vi ser på utviklingen til G og M fra valpetida og til nå (se under linken: bilder).Fordi om en hund er en hund og ikke menneske, har det å få hunder endret livet vårt ganske radikalt. Til og med forventningene til jul og nyttår har endret seg. Vi ser for eksempel ikke for oss en litt langtekkelig romjul, men drømmer om uteliv med snø og to basende Bernere. Nyttårsaften medfører ikke lenger skallebank 1. januar, men er planlagt for G, M og Prestis sitt beste. Derfor blir vi sittende hjemme som et gammalt ektepar og gjenta for oss sjøl hvor flotte dyr vi har...;-) Det er i det hele tatt mye som skjer på dyras premisser her og vi liker det. Hver dag er lagt opp slik at G og M skal få seg en skikkelig tur. Vi kan telle på under en hånd de gangene de ikke har fått det (da Cath satte seg på feil tog og havna i Ski, da C overraskende fikk tilbud om billett samme dag som R.E.M konserten var osv...).

Daglige turer er sikkert et privilegium vi har som småbarnsforeldre vil fnyse av. Vi har likevel lagt ned et løfte (på tro og ære) at om vi blir flere om noen år, så skal G og M fortsatt få turer som er litt mer spennende enn å snuse en halvtime rundt husene i nabolaget :-) Sikkert noen som vil si: "jaja, dem kan leve i trua. Det der er vanskeligere sagt enn gjort!" Hm.., men det sa de samme folka når vi fikk oss to hunder også. Ja, med to hanner som var nesten like gamle hylte ekspertene om kapp og dømte prosjektet nord og ned. Vi kan ikke sette oss på den høye hest riktig enda, men føler vi er snart kan sale på. Gandhi og Mandela er perlevenner. De sover sammen, spiser ved siden av hverandre og krangler langt mindre enn to-beinte brødre gjør. Gandhi oppfører seg mer som hannhund sammen med andre hanner enn Mandela, og er også sjefen av de to. Gandhi bestemmer når slosskamper (leking) har gått for langt og han bestemmer når han ikke gidder å ta i mot mer øyne-, ørevask eller annen klenging fra Mandela. Gandhi er en snill sjef og demper Mandela på en fin måte, selv om minsten noen ganger hyler litt når G legger seg oppå han og holder han i bakken. Vi to-beinte kan alltid gripe inn om vi ønsker det, det har tusenvis av godbitbestikkelser sørget for. Stopp og sitt betyr nemlig godbit :-) Så om G og M har gitt oss utfordringer hver for seg, slik alle unghunder gjør, har forholdet dem i mellom til nå bare vært en berikelse og aldri et problem.

Ellers må vi komme med en bekjennelse på tampen av det gamle året og samtidig et nyttårsforsett: Vi har brutt reglene vi planla å ha før vi fikk hund om at de ikke skulle frekventere hverken sofa eller seng og det har vi tenkt til å fortsette med ! For makan til kos og når vi ble kjent med dem følte vi at de fortjente det. Vi er hellig overbevist om at bare gammel overtro som sier det i seg selv ligger noe edelt i å nekte seg goder, at hunder tar hele hånda om du gir dem lillefingeren og at alt rundt oss er sterilt bare vi holder velstelte hunder unna, er eneste argumenter for å la være ;-) Og vi har samtidig og selvfølgelig full respekt for at andre mener annerledes enn oss, bare hundene deres også har det bra. Her har vi kosestund med M før vi skal sove. Når lyset slukkes hopper han ned på gulvet, i kurven eller biabedden. Gandhi han er ofte ferdig med kos for kvelden etter noen turer i sofakroken.....

GOD JUL !

 

12.desember

Nå har vi ikke skrevet i dagboka siden forrige helg. Det skyldes at vi har gjort mye annet og at det ikke har vært vær til å ta bilder. Det er rart med det, men det er mye morsommere å skrive om vi har noen nye bilder å vise fram:-) Bildene av Gandhi er tatt på jordet i dag. I uka som gikk var vi som vanlig på turer i skogen, også hadde vi vår egen private treningsøkt. Vi har nemlig funnet en øde parkeringsplass med lys og har tenkt å tyvstarte litt i påvente av VK2 kurset i mars. Våre to rabagaster har jo ikke trent hverdagslydighet på kurs sammen før. De få gangene de har trent samtidig har vi merket at de kan forstyrre hverandre litt. Målsettinga er at den andre skal bli sittende på felles sitt fordi om den ene bryter osv. Det var gøy å trene bare oss fire. G og M synes det var stas og vi fikk til både innkalling fra sitt og kryssende innkalling, uten at de begynte å leke på midten...hehe;-) Gå pent klarte de også, men G må ha bånd for og ikke ende med nesa i bakken. Også må han ha tempo, så det blir en skikkelig økt også for den som løper ved siden av.

I helga hadde vi julebord her og det synes G og M var fin fint. Gandhi tror han er alle tobeinte damers drøm og krever mye kos. Menn på besøk synes han er noe tull, men oppfører seg bedre nå enn han gjorde tideligere. Tideligere hadde han nemlig en tendens til å oppsøke mannlige gjester for å si i fra at han er sjefen i huset her. Mandela løp rundt som en ivrig valp og vifta med hele rumpa hele kvelden :-) Og som for oss tobeinte på julebord, smakte festen bedre mens den stod på, enn dagen derpå også for de firebeinte. De hadde nemlig fått hvert sitt frysetørka bein og særlig for Gandhis mage ble det noe kraftig kost. Søndag gikk vi med San Sebastian på Brattåsen. Bikkjene storkoser seg i snøen, som desverre nesten har rent bort til fordel for holke i dag. Ellers kan vi meddele at vi arbeider med et julealbum som vil publiseres en av de nærmeste dagene, det gjelder derfor å følge med på forsiden;-)

5.desember

Denne helga har vært begivenhetsrik for både to og firebeinte. Vi har vært i Bø og besøkt Mona, Titti (Bichone Havanese på 8 år), Toya (Old English Sheepdog på 14 år) og Kevin ( hest på ganske mange år :-) Bikkjene fikk seg en tur langs Heiavannet sammen med San Sebastian før vi dro fredag. Så de lå og kosa seg hele veien til Bø, Mandela også med ny dunpute for anledningen. Da vi kom fram var de strålende fornøyd og løp rett inn for å hilse på vertskapet. Titti og Toya hadde fått seg hjemmestrikka kleskoleksjon og var riktig så fiffige. Hvis noen leser her og vil kjøpe et strikkedekken til sin hund kan vi formidle bestillingen. Det er Mona som er designeren og moren som strikker :-)

 

 

 

 

 

 

 

Lørdag dro vi for å hilse på Kevin. Mona og Kevin har bodd og trent sammen i Danmark for flere år siden og nå er han på "ferie" hos Mona i Bø. En stor svart hest som heldigvis var veldig snill mot vår lite hestevante familie. Mandela og Gandhi fikk lov å hilse og Kevin var flink. Likevel fant Mandela det for godt ved senere høve å spurte rett i frambeina på han, og det to ganger ! Mona kan både hest og hund så det gikk bra, men M er en liten galning.

 

 

I stallen var det forøvrig oss tobeinte som ble mobba mest. Vi ble nemlig satt til å børste hesten og etter x-antall teite spørsmål utropte stallens mest erfrane hestekar oss til "Stall-Tufte." For oss var det selvfølgelig en ære å få et slikt flott navn av treneren til hesten Telenor, som hadde blitt nummer 5 av en Norges elite på 10 hester i et løp på Drammen travbane samme dag :-)

 

Vi gikk en bra tur i bratt Telemarksterreng på lørdag og søndag dro vi for å møte Bjørg på Notodden. Det ble en kjempefin tur i skog full av snø. Bjørg har innebygd GPS, så vi gikk hele turen utenfor sti :-) Det ble desverre ikke så mange bilder, det var det ikke helt været til. Bikkjene storkoste seg. Fra Apoletano var Nora, Oda, Knerten og Mandelas mamma Jinka med. Gandhi forelska seg i Nora og fikk ikke sett annet enn hennes rumpe på turen. Ikke en gang når vi kasta pølser til hundene, fikk han i seg en eneste bit! Mandela derimot ble satt på plass av flokken med en gang de kom ut av bilen og var spak resten av turen. Han holdt seg litt på avstand fra de andre hundene og søkte seg mot oss. Bjørg synes han var riktig så eksemplarisk :-) Lille Mandelaen vår var nok bare litt overvelda, for han pleier å gjøre langt mer ut av seg på slike turer. I kveld var vi og gikk i masse nysnø på Fetsund og Mandela var i storslag med akrobatikk på høyt nivå. Også løper han veldig fort. Etter turen på Notodden satt vi ved bålet til Bjørg og storkoste oss med pytt i panne,pølser og varme epler med smør i vaniljesaus og kaffe til dessert. Bjørg er en bålgourmet ! Det er kjempeflott å ha kjøpt valper fra en oppdretter som følger opp: så takk til Bjørg for at hun er så snill med oss og lærer bort positiv hundeoppdragelse til sine valpekjøpere. Det var gøy å få være med på tur og ikke minst og se Jinka i aksjon. Hun  har det samme snille kvikke uttrykket som Mandela. Det var vanskelig å ta bilde av henne, fordi hun forsvant like fort som hun kom når vi ropte på henne :-)

Prestis var alene i helga og glad da vi kom hjem. Hun er forøvrig i skikkelig julerampehumør om dagen. Hvis det ikke er hobbybordet til Cathrine som får gjennomgå, dvs. at hun river ned papir, lim, penner og ellers alt hun kan komme over, så er det PC tastaturet hun legger sin elsk på. Det har blitt endel skribling i oppgaven Cathrine setter mindre pris på på denne måten.

Hver gang vi pynter bordet, tror Prestis hun er en naturlig del av dekorasjonen. Vi hadde ikke før satt adventstake og julestjerne på plass før dronninga satte seg i kamerapositur.

Prestis er og blir en villkatt, og biter de som prøver å fjerne henne fra "tastaturmadrassen" :-) Men hun er litt snill også og kan kose helt til hun biter deg i haka....P er rar, men grei mot bikkjene og vi er veldig glad i den snåle katten vår.

Tilbake til dagboka