Hjem
Om oss
Dagboka
Om Bernern
Bilder
Linker
Gjestebok
Venner
Kontakt

 

Dagbok desember 2006

31. desember

”It no knussel, je tek dæm ælle sju” sa Kong Harald i nyttårstalen sin og appellerte til sine landsmenns (folk og drotts?) nestekjærlighet. Nå figurerer vel Wangari verken under tittelen ”folk” eller ”drott”, men utsatt for meget av det selveste regenten så sent som på årets siste dag etterlyste, det er hun så definitivt.

Det hadde seg nemlig slik at vi et uoppmerksomt øyeblikk fant ut at terrassen er et godt sted for å kjøle øl (alle kjenner vel til de overfylte julekjølskap?). Klokken var 20.15 og det var nyttårsaften 2006. Nøyaktig på dette tidspunkt gikk altså den berømt terrassedøra opp og lille Wangari, som for øvrig aldri har vært ute før, smatt ut. Det som møtte henne der ute var et lysinferno og en arrangert krigssone med dertil fulle ”folker og drotter”. Og en ”familie” (Kristin, Cathrine og Dag) på slep som i sokkelesten, i penbluse, i duggete brilleglass og i ren fortvilelse kastet seg ut i den kattesteik spisende naboens sitt tornekratt for å redde den falne engel som ikke kunne tenke seg noe mer spennende enn å løpe litt lenger. Og litt lenger. Der! Cathrine hadde nesten tak i henne!  Men neida, hun måtte bare litt lenger! Å herregud, og himmel og hav og helvetes pannekaker! Vi brukte hele nyttårsaften på å lete etter Wangari. Vi hadde laget kalkun som vi, en og enhalv time for seint, heiv i oss før det var ut å leite igjen.

Wangari har aldri vært ute, også valgte hun nyttårsaften! I dalen der vi bor, dit solen aldri kommer, der smeller det så selv garvede generaler føler seg i kryssild på årets siste dag. I dette infernoet visste vi at våre lille skjønne Wangari ”Vandali” befant seg, helt uten vett og forstand. Det smalt som om vi var i Sodoma og kruttrøyken lå som et teppe over oss. Det var definitivt atmosfære for ”wanted posters all over Sørjordet”! Mens vi snufset litt oss i mellom og tørket en tåre i smug skrev vi ut 50 (!) savnede plakater som de effektive kvinns (var det en regent som sa ”it no knussel?”) distribuerte til alle som kunne tenkes å se en gråpus i mørten en trist regnværsnatt. Vi gikk manngard  sammen med smågutta på nedre felt ( som vi lover kors på halsen og femten fingre i øra at vi aldri skal kalle pøbler igjen), fra Vandali forsvant til langt på natt.

Utmattet satte vi oss ned ved rødvinen igjen en gang i to tida og tenkte at alt håp er ute for denne natten. ”I morgen finner du henne, når det blir lyst”, trøstet Kristin og Dag. Mens alle egentlig var fra seg av bekymring for at frøkna aldri hadde vært på egenlabb før og i tillegg hadde valgt seg den verste dagen i hele året. Så skjedde det i de dager eller i hvert fall som et under at Ghera begynte å stirre mot den etter hvert så fordømte og berømmelige terrassedøra. Ghera så på Cathrine og Cathrine så noe hvitt der ute i alt det grå. Hun gikk mot døra og ante at et under ville skje! Og i det døra gikk opp klokka 02.30 den første dagen i det herrens år 2007 så trippet en våt og slukøret Wangari inn! Aldri hadde hun forestilt seg at det forgjettede land skulle manifestere seg på en slik måte og utgjøre en så stor utfordring i det seks timers kolorittslaget hun hadde vært vitne til.

Kontrasten kunne ikke vært større til det som ventet henne innenfor! Ghera, som aldri slikker katter, slikket henne ren, Kristin, som er en pen dame, så ut som hun hadde gått amok med en malepensel (øyensverte og fukt, dere vet) og Gandhi som aldri går frivillig på badet satt på varmekablene som om det var det eneste han kunne tenke seg! Cathrine hoppet rundt, Dag tok fjollete bilder, Prestis var tilstede, Erlend ble ringt til i USA og Mandela forlot Gheras øre, til fordel for sin lillesøsters, for første gang denne siste dagen i 2006.

Her får rømlingen (i midten) tørk og mat på badet. Det svarte rundt er Gandhi, Mandela og den reddende superheltinnen Ghera for anledningen med rød sløyfe og diamanthalsbånd!

Hm…, og nå er klokka 05.21. Gandhi, Mandela og Cathrine har vært og fjerna ”wanted posters” over hele dalen. På to steder har vi erstattet den med en plakat der det står:

”Wangari ble funnet klokka 02.30- da banka hun på døra (directors cut eller frihet…) og Ghera sa boff :-) Tusen takk til de som leita med oss- særlig gutta på nedre felt. Hilsen oss i 26.”

Dette ble en spesiell nyttårsaften for oss og et slags øyeblikk der det som er viktig for deg blir tydelig (eller en annen forslitt klisje). Vi driver jo med litt av hvert sånn i hverdagen og haster fra det ene til det andre, men når katten blir borte da er vi ganske små. Mulig naboen som under leitinga sa: ”Jeg hadde kattesteik til middag jeg…haha”, synes jeg er sentimental: Men inn i gamperæva heller! - det lar jeg stå til (og jeg er ganske sikker på at Kristin gjør det med meg):

Jeg er så inn i lykkens glad i disse dyra!

Godt nyttår til alle som leser- og særlig Queenie, Anne – Kate og Bjørn som jeg håper hadde det greit på kjøkkenet med musikk i vårt rakettelskende nabolag.

Til slutt:

Da vi lette møtte vi en annen mann som også brukte natta til å lete etter sin katt og en nabo kom ut i 01.00- tida bekymra for sin. Kanskje folk burde tenke litt på vilt, husdyr og kjæledyr når de skyter både sent og tidelig fra 2. juledag til utpå nyåret?

28.desember

Fikk dette nydelige bilde av Mandela som Kristin har tatt på Brattåsen. Tusen takk! Nå skal jeg og Mandela ut å trene litt. Gandhi har nemlig vært på tur i dag og ikke han. Det synes Mandela er blodig urettferdig så nå ligger han å piper i gangen:-)

24.desember

Sender et riktig God Jul til alle sånn rett før Sølvguttene synger julen inn. Særlig hilser vi til Erlend som feirer jul i USA. Vi savner deg pappsen, men vi har det bra asså:-) Vi lever faktisk et luksusliv i sus og dus. I går var vi på Ramstadslottet og i dag har vi spist rømmegrøt på Bjønnåsen. Skal love at mamsen var kokt i kjakene opp bratta med sekk på ryggen;-) Mandela har fått bjeffa jul til minst et dusin mennesker og nå ligger de nydusja og fine å venter på at Pappa Arne skal hente oss til Fetsund. Tusen takk til Kristin og Dag som tar oss med på så mange fine utflukter når Erlend er borte!!!!!! Bildene er fra toppen i dag.

21. desember
Her om dagen fikk vi en julehilsen av Hilde Berntsen som vi spurte om vi kunne sette inn her. Et flott bilde der det stod: "bildet viser vår snart 22 årige berner-historie". Her er altså Kendo og Lilja. Også synes vi det var koselig at de som ikke er mer, men som er sin families gode minner, også har fått være med på kortet.



17. desember

Dette har vært en fin helg for oss. Kong vinter kom med 5 kalde grader og vi har vært på fine turer i skogen. Nisseluene har vært med i forsøket på å ta noen bilder med litt jul på. Hehe...vi lurer på hvordan www.hennumkroken.com sin ypperlige fotograf får det til og bøyer oss i stum beundring;-) Gandhi og Mandela, og da særlig sistnevnte, synes det er noe ordentlig fjas med nisseluer nemlig.

 

 

 

Nisseluer er ikke til for hodet, men for lek og heftige drakamper om Gandhi fikk vilja si. Jaja...., det blir ikke så mange gode bilder av det, men mye morro. Selvom vi er ganske fornøyd med Mandela sin prestasjon på forsida :-)
På bildet under oppdager han isen for første gang i år. På bildet til høyre er det mulig han er ørlite lei av fjaseluer ;-)

 

 

 

Mandelas hale ser ikke ut for tiden, men duger
til det den skal:-) Gandhi speider fra toppen av en stein.


 

 

 

 

 

Vi synes Gandhi er en vakker hund, men han er ofte lite fotogen. Vi har utallige bilder av han med grimaser, fordi han nesten alltid gnager på noe:-) Mandela derimot er en liten spinkel luring som vet og ta seg ut på bilder. I dag fikk vi noen gode av begge synes vi.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

12.desember
Om det fantes et norsk helvete så måtte det i disse dager være vårt fordømte Sørjordet! Å...som jeg nå fortviler over leire og møkk, klin og drittvær. Vi har nemlig annleggsarbeid på alle bauer og kanter om dagen. En liten tissetur er nok til at hele kåken ser ut som et hjem for søle. Maskinene ute har klart å dra opp en leirtype fra dypet som sitter som smurt på pels.

 

 

En skikkelig tørk med håndkle hjelper ikke det døyt. Håndkle blir nemlig bare kølsvart og på gølvet ser det ut som det har vandra 4 Bigfooter (8 bein ja). (og vi må jo gå fra gangen til badet ikke sant? Jeg klarer ihvertfall ikke 90 + på armen).Og som det ikke er nok tørker skiten på rekortid. Så når gutta er ferdig etter en runde i dusjen og du har tid til å tørke opp må du jammen fram med vaskebøtta også for å få smørja av gølvet. Hm..., men selvsagt har vi jo en liten kattefrøken i huset som rekker opptil flere rundanser i morroa og opp på kjøkkenbenken igjen før vi andre når ut av badet. På kjøkkenbenken ser det dermed ut som to minifooter har gått...puh:-( I tillegg har Wangari på utrolig vis klart å få noe grusomt klin på halen og i ren fortvilelse tok jeg fatt med såpe og vann. Gjett hva det første frøkna gjorde da hun slapp fri var? Gå i sandkassa med den våte halen selvsagt, så hun kunne bidra ytterlige til vår misère. Å hjelpe meg og akk og ve- og jul med din glede eller hva det nå het...puh. I år blir det ikke en julepynt her (for det river bare Wangari ned og det som henger ute blåser eller regner bort). De jeg ikke har kjøpt gaver til enda får ingen (jeg ligger desverre nede for telling med rumpa i været, rød knoker og en skurefille som går varm) og julekort det nekter jeg å skrive før vi får besøk av kong vinter!!!!

Hm...., det hjalp det der gitt ;-) Bare jeg fikk sagt det liksom. Når vi ikke er hjemme har vi det bra...hehe. Mandela fullførte agilitykurset sitt i går og vi meldte han på trinn 2 også. Det kurset starter i januar og kan ende med det som blir kalt bronsemerket i agility. Mandela har blitt mye flinkere fra vi starta og han synes det fortsatt er like stas. Han har mest problemer med slalom, fordi han er så lang i kroppen. Men han har forstått bevegelsene nå og det er et stort framskritt. Ellers går det meste i turbofart med Mandela. En gang i går berørte han mønet bare to ganger på vei over: slik skal det IKKE gjøres Mandela! Instruktør Anette mener han er den raskeste og kuleste Berneren hun har sett (!) og at han var den største men likevel den kjappeste på kurset. I all beskjedenhet skal det legges til at han definitivt ikke løper feilfritt på sitt raskeste...da går det over stokk og bom for å si det mildt.

Og det er andre hunder som har betydelig høyere tempo når de gjør det bra enn han. Særlig en Kinesisk Nakenhund på kurset var rask og smidig. Ghera er også blitt meget god. Det er når jeg klarer å roe Mandela ned at han er flinkest. Han trenger antagelig litt mer hjernetrim i hverdagen. I går var han super på de to første banene vi gikk, men på de to siste slapp konsentrasjonen. Jeg tror det skyldes at han mangler litt mental utholdenhet (akkurat som sin tobeinte mor:-)

 

Ellers har lille venn måtte operere halen igjen. Denne gangen var det Dag som gjorde det og fant en innkapslet "drue" med hårsekker i inne i en kul på halen. Hår kan på et vis vokse innover og skape problemer. Vi håper at lille nurk skal slippe å måtte skjære mer i halen sin nå, men er veldig glad for at Dag gjorde jobben :-) Jaja, ellers går det sin vante gang her. Vi stresser ikke, holder oss unna kjøpesentre og går med lyktene våre i stummene mørke, skog og vind så ofte vi kan. På lørdag hadde vi fin tur sammen med Ghera og Jill og på kvelden kom Kip på besøk også. Med 5 hunder og 8 mennesker var det duket for et så bra julebord at hvis ikke Mandela hadde blitt operert søndagen, så hadde ikke vi orka å gå tur uansett ;-)!

 

November 2006 Oktober 2006 September 2006
August 2006
Juli 2006
Juni 2006
Mai 2006
April 2006

Mars 2006
Februar 2006
Januar 2006
Desember 2005
November 2005
Oktober 2005
September 2005
August 2005
Juli 2005
Juni 2005

NB!

Vi fikk mye uønsket spam i gjesteboka og har derfor passord-beskyttet den. Bruker-navnet er bokstaven "a" og passordet "b".