Hjem
Om oss
Dagboka
Om Bernern
Bilder
Linker
Gjestebok
Venner
Kontakt

 

Dagbok februar 2007

19. februar


Bildet er tatt forrige uke.
Til høyre nedenfor: Erlend med verdens fineste gamle dame: Jill!
Vi fikk passe henne og Ghera på lørdag og kosejenta likte seg på fanget.

 

Vi har vært på agility i kveld også og av en eller annen grunn syntes Mandela det var kjempeskummelt. Forvirret sitter mamsen igjen med et umiskjennelig skrubbsår på haka og føler seg helt hensatt til spøkelsesalderen.Det er nemlig sånn M oppfører seg når han er redd: hopper, klorerer og klamrer seg fast til de han stoler mest på. Stakkars lille venn, han hadde bare lyst til å stikke av fra alt i kveld. Jeg pressa han derfor ikke, men selv det å være på kurset var mer nok. Det er vinterferie for noen og derfor var kurset litt løsere i formen . Det ble satt opp hinder litt etter eget ønske og vi fikk prøve oss på egenhånd. Sånnt blir det mye lyd av og mange som løper i nærheten av hverandre. Vi vet at M girer seg lett opp i kaos og det var kanskje det som gjorde han redd i kveld. Når bommen smalt hoppa han for eksempel ut av slalomen. Også måtte han være på veterinærhøyskolen til undersøkelse fra 08.30 til 14.00 på torsdag og vi synes kanskje han har vært litt skvetten etter det. Det er mye lyder der og uvant miljø, så det er mulig det er noe derfra som sitter i. Vi får forresten resultatene av nyrefunksjonstesten på torsdag.

I helga gikk vi fine turer på Losby. Lørdag passa vi Ghera og Jill, søndag var Gheras tobeinte med også;-) Med kakao og godbiter for folk, det var koselig.

 

Bikkjene var kjempefornøyde etter turene. Det er tungt terreng og litt snø, så da vi kom hjem flata Gandusen vår ut i senga:-) På bildet over er det sedvanlig kosestund i sofaen.

 

 

11. februar
Denne helga har det jo vært aldeles nydelig vær og gutta har vært på tur. Begge har vært litt pjuske i det siste, med oppkast og diare. Gandhi var førstemann ut og nå er det Mandelas tur. Det forhindret imidlertid ikke full fres i snøen. Her er et bilde Erlend har manipulert litt. Det var for mørkt, men gleden er helt ekte:-) Ellers var vi på veterinærhøyskolen hos Reidun Heiene tirsdag i uka som gikk. Mandelaen vår tok blodprøver og ultralyd og det er nyrene hans som skal utredes. Svarene vi har så langt er to positive: han har ikke arrdannelser i nyrene (hadde han hatt det ville en evt. nyrelidelse ha vært langtkommen og vanskelig å behandle) og proteintapet i urin er normalt. Det negative svaret er at han fortsatt har for høye nyreverdier i følge blodprøvene. Derfor skal han leveres på veterinærhøyskolen før ni og hentes igjen i 15- tida torsdag. Denne gangen skal Heiene ta en funskjonstest av nyrene.

Vi har en permanent klump i magen og håper på det beste. Mandela er, som sin bror, en glad, hengiven og utrolig god hund som fortjener et langt liv. Et godt liv det har han allerede i sammen med brutter'n :-) De to har forsatt aldri sloss, men lekeseloss fortsatt. De sier aldri nei takk til å dra om bånd, sitter og venter når den andre er på do og vasker hverandre i øra. Også løper de sammen. Mandela får Gandhi opp i litt tempo:-)

 

Her speider Mandela utover terrenget. Det var kommet mye snø og ingen hadde gått der før Gandhi og Mandela kom :-)

3. Februar
Her i huset er noe som før og noe er litt annerledes. Vi har tatt to runder med blodprøver av Mandela nå og vet at han har for høye verdier på det som dreier seg om nyrene. Han har alltid drukket og tisset mer enn normalt. Vi har time hos ekspert på Veterinørhøyskolen til tirsdag. Det blir bra å få mer klarhet i hva dette dreier seg om, samtidig som det selvsagt er skummelt også. Mandela har ikke tegn på nedsatt allmenntilstand.

Forøvrig er vi svært fornøyd med vår nye kokke: Wangari, som daglig disker opp med de herligste retter!

San Sebastian, guttas 4 år gamle Rottweilerkompis fra Fetsund, har fått svar på hvorfor han har haltet så lenge også: avrevet scene i skulderen. Det var en bedre nyhet enn vi frykta etter forrige røntgen og funn av en kul i leddet over poten. Denne kulen har imidlertid ikke endret seg og har antagelig ikke noe med haltinga å gjøre.


Nå går bastibusten på 50 dagers pillekur igjen og han får ikke lov å leke med våre før det har grodd. Det kan bli en utfordring:-) De tre gutta har nemlig et temmelig finstemt forhold, hvor de vet nøyaktig hvor grensa går dem imellom. Nå går det lang tid mellom hver tur sammen og da kan det jo hende de mener at ting blir litt uklart og at grenser må testes på nytt;-) De er litt mer på alerten og brummer litt lettere hvis det går langt tid uten fellestur, men det løser seg alltid. Gandhi kosegutt tilbringer selvsagt lørdag formiddag på fanget til pappsen...;-)

Ellers er vi fortsatt på agilitykurs hver mandag og Mandela er en fryd å ha med seg. Det er noe eget å jobbe sammen med en hund som oser av innsats og som forteller hele verden at dette er gøy og noe han har lyst til å få til. Tusen takk Mandela! Den største utfordringa nå er å få mor til å koordinere armer og bein og snu seg til riktig side. Mandela er superrask, så det er ikke store rom for å feile. Sist var han supersnill også. Han stod tålmodig å så på at alle de to-beinte på kurset forsøkte å få fører Cathrine til å forstå det innlysende med vinkler, beinplassering og armvalg. Og da jeg på en slump fikk til noe som lignet det vi ble lært, fullførte Mandela med glans. Hehe..., det var akkurat som han hadde skjønt det hele tida, men for syns skyld venta på meg så du skulle se ut som jeg hadde noe med suksessen å gjøre:-)

 

Januar 2007
Desember 2006 November 2006 Oktober 2006 September 2006
August 2006
Juli 2006
Juni 2006
Mai 2006
April 2006

Mars 2006
Februar 2006
Januar 2006
Desember 2005
November 2005
Oktober 2005
September 2005
August 2005
Juli 2005
Juni 2005

NB!

Vi fikk mye uønsket spam i gjesteboka og har derfor passord-beskyttet den. Bruker-navnet er bokstaven "a" og passordet "b".