)

 

Hjem
Om oss
Dagboka
Om Bernern
Bilder
Linker
Gjestebok
Venner
Kontakt

 

Dagbok Juli 2005

29. juli 2005

Fikk dette bildet av Toya på badetur i går. Sprekt av ei dame på 13 år dette og et veldig koselig bilde, som vi sikkert foreviger på vennesiden etterhvert:-) Fortsatt god sommer Toya!

27. juli 2005

Mandela og Emma på tur

Jaja, da var det "faderens" tur til å skrive litt i dagboka. Det er nemlig jeg som har gått tur med våre to smårollinger de siste dagene. Ettersom faderen har ferie og mamsen jobber iherdig med hovedfagsoppgaven har jeg den kjekke oppgaven med å ta meg av våre to nurk. Bikkjene har de siste dagene storkost seg med gode turer med andre hunder. Mandela har vært ute to ganger med Emma. Gandhi har vært på tur med San Sebastian.

Av og til kan man lure på hva som

foregår i hodet på en liten hund.

Gandhi litt sliten på toppen av Vanakleiva

Spesielt gjelder dette varsling. Mandela bjeffer og boffser på de rareste ting. I dag gikk det fint å gå forbi (med relativt stor avstand) en annen hund, men et helt rolig par som går hånd i hånd, nei det er da ikke akseptabelt! :-).

Ellers forsøker vi å gi dem mestring der vi kan. Mandela var med på tur på Losby hvor vi blant annet var ved et tjern. Det var ingen problemer å gå over broen, og heller ingen problemer å gå over en flytebrygge!

Da var pappsen fornøyd :-).

Mandela begynner nok å blir voksen han også for han viste stor interesse for baken til

San Sebastian slapper av etter turen opp Vanakleiva

Emma, men etter hvert ble han lei dette og de lekte i samme i stedet. Mandela er dessuten blitt en delvis vannhund, det vil si at han elsker vannet, men ikke å svømme (foreløpig), kun vasse til brystet. Det har vært en fornøyelse å være ute med dem de siste dagene, men til og med pappsen kan bli litt sliten etter tre timer i skogen med våre to små. Spesielt når de fleste turene har vært i oppoverbakke. Er du innom Vanakleiva på Fetsund eller Bjønnåsen på Rælingen så se etter min signatur i gjesteboka. Har forresten du husket på å skrive i gjesteboka vår?

 

24.juli 2005

Det finnes dager da det er ekstra fint å ha to hunder og en katt og i dag er en sånn dag. Når du må opp klokka 07.00, alle andre har ferie og du synes ørlite synd på deg selv, er det nemlig ingen som kan få deg i så godt humør som en liten Berner-ramp på snart 10 mnd og vennene hans:-)

Mandela har det med å vekke oss hver morgen mellom 06.30 og 07.00. Det var likevel først i dag at jeg forstod at vi må holde ut alle gangene med trøtt fotvilelse for andre ganger og virkelig kunne nyte morgener som denne. Morragretten er jo en tilstand Mandela ikke har hørt om og ingen kan vekke deg på en så fin måte som han hvis du viser deg motagelig for et sengebesøk av det litt elleville slaget. Mandela gir deg en følelse av at det ikke finnes bedre ting enn at akkurat du skal stå opp! Ute på tur viser han at denne dagen er kommet for å bli og brukes!

 

Er nødt til å bli i godt humør når han går ned på to bein og tar en seiersrunde i gresset som får Petter Solbergs "sladder" til å blekne. Inne igjen er det neste par ut, Gandhi og Prestis. De setter nemlig pris på å gå tur i sammen. Eller det vil si Prestis setter pris på å svinse foran Gandhi til han blir helt ør, for så å løpe så fort hun kan og gjerne sidelengs i en annen retning, vel vitende om at Gandhi er i bånd:-) Prestis og Gandhi er gode venner så når P kommer tilbake er det kos igjen, før hun gjentar favorittøvelsen på nytt.

Krona på verket er gleden over å få servert den samme maten som de gjorde i går, og alle andre dager i livet så langt, omtrent på denne tida. Tenk om vi hadde klart å mobilisere like mye entusiasme for to skiver kneip og et glass skumma hver dag? Hm.., ikke noe annet å gjøre enn og la morragretten forbli et fremmedord, brette opp armene og skrive ferdig hovedoppgaven:-)!

 

22. juli 2005

I kveld kommer Erlend hjem etter en uke på ferie i Sandnes og alle hjerter gleder seg:-) For det er ikke tvil om at to unghunder i en hektisk hovedfagsfase er i overkant. (Eller rettere sagt: to "Gandhier" hadde nok fungert utmerket.)Uten bil må turene foregå i nærområdet der det ferdes mye folk og Mandela representerer en aldri så liten utfordring i dette miljøet. Det er vel ikke den jogger eller hund som ikke har vært utsatt for alarmen..

Hm, så takk Hilde for at du var her noen dager og hjalp til med lufting av det lille, men akk så gode, uhyret vårt !

Det skal legges til at mens vi tideligere ikke så stor forskjell i Mandelas oppførsel om han var alene på tur eller sammen med Gandhi, ser vi nå at han har ekstra høy haleføring, stramt bånd og høy bjeffing når Gandhi er med. Dette skjer helt uavhengig av hva Gandhi gjør og ofte er Gandhi også mindre opptatt av situasjonen eller "følger etter". Er Mandela i line må denne holdes fast og dras inn, han kommer nesten aldri på innkalling om alarmen har satt inn,aldri om Gandhi er med. (Han er oppmerksom på innkalling ellers)

                                              " Stress asså! Skulle vært en hundeverden der vi bare kunne leke og kose oss uten å forstyrres av alle reglene to-beinte har funnet på."

Jepp, det var dagens lille frustrasjonsmelding og gode råd tas i mot med stor takk:-) ! Det skal legges til at M er oppmerksom og lærevillig under trening om dagen, men vi har ikke funnet "formelen" for hvordan vi skal få kontakt eller klare å roe han ned i situasjoner der han har lett for å gire seg opp. Også er han jo en aktiv hund med masse energi, det virker derfor riktig å gi han litt rom å utfolde seg i. Dette er ikke alltid like lett når han krever masse plass også utover den han gis. Gutten er jo så energisk at det noen ganger virkelig krever sin kvinne eller mann å holde igjen lina:-)  Hm..., vi må få gullklumpen til å roe seg et par hakk for løsninga for han er definitivt ikke bare turer i kortbånd og spasertempo. Han går forøvrig fint i bånd gjerne med kontakt om vi spør hvis det ikke er for spennende forstyrrelser i nærheten.

19.juli 2005

I dag har vi fått svaret på Gandhis røntgen. Han har HD: grad C og AA: grad C. Dette er den laveste graden av HD, A og B regnes som fri for HD. Når det gjelder AA kalte dyrlegen dette mindre forandringer og mente dette med all sannsynlighet aldri ville plage Gandhi noe. Grad C av AA kan avles på, mens en må ha grad A eller B i HD for å godkjennes som avlshund. Lav grad av HD er det heldigvis mange hunder som lever smertefrie liv med. Det hender også at unge hannhunder endres såpass mye fysisk etter 1 års alder at man velger å røntge på nytt ved1,5 års alder. Ved en slik neste røntging kan graden av HD ha endret seg for eksempel til B, som ville regnes for fri for HD.Vi kunne altså fått bedre resultater, men de vi fikk er langt fra de værste. Hvis Gandhi er frisk ellers er det overveiende sannsynlig at han ikke vil plages av dette. Selv om den beste følelsen selvfølgelig ville vært å vite at godgutten var helt fri. Synes liksom han hadde fortjent det :-)

15.juli 2005

 

I går kom vi hjem etter noen dager på hytta igjen.

Vi emigrerte da gradestokken tippa 30c og det var det to voffser som satte pris på. Mandela fikk en noe ublid velkomst av en besøkshund på nabohytta av det illsinte slaget. En sånn som bare må ta turen om det så er 20 meters avstand for å fortelle andre hunder at jeg er en skikkelig surpomp som såvidt har høyde til å holde nesa over bakken:-)

Det så ut som M takla den voksne

hannhunden med stor ro, på tross av at han kom brått på og vi håper han ikke kommer på tanken at "angrep er det beste forsvar" etter dette. Ellers gikk oppholdet fredlig for seg. Våre to øyestener er rikignok ikke alltid like lydige etter lange late dager, så vi to-beinte fikk noen runder i stor spurt rundt andre hytter. Utvilsomt god trim for oss, men det så sikkert dumt ut når Mandela kom jublende på andre runde etter å ha lurt oss nok en gang:-)

 

10. juli 2005

I går dro vi på besøk til San Sebastian som tilbringer late dager på hytta ved Drammens-fjorden sammen med folka sine:-)

Gandhi er først og fremst en landkrabbe, men ikke fri for kreative løsninger. Her

har han balansert seg ut på moloen for å komme lengst mulig ut i vannet uten å bli våt:-)

Det ble en begivenhetsrik dag for både to-beinte og fire-beinte. Nydelig vær og helt lunka i vannet. Etter at de andre badegjestene var gått hjem inntok vi stranda og bikkjene storkosa seg. San Sebastian ser ut som han egentlig hører til i vannet og bare på slump har tatt seg en tur blant oss landkrabbene. Gandhi og Mandela er ikke så fortrolige med det våte element, men de synes det er topp å være med.

"Gandus" kuler'n med Erlends solebriller !

Mandela imponerte dessuten alle i går da han gikk lengre og lengre ut og til slutt svømte. Han er god når han småpiper samtidig som han logrer fordi det er litt skummelt og veldig morro på en gang. Også har han et eget blikk når han tar mot til seg og bestemmer seg for noe. I går fikk vi samme målretta reaksjon som når han for første gang turte å gå de lange trappene opp til togstasjonen på Lillestrøm. Han blir veldig kry og helt i fyr og flamme over all rosen han får etterpå:-)

 

 

 

 

 

 

8. juli 2005

Det er synd på hundene i denne varmen. Vår leilighet er heldigvis ikke av de varmeste, men de peser mye om dagen likevel. G og M er ikke helt venner med vannslangen, men det hender de blir utsatt for litt tvangsdusjing og de ser ut til å sette pris på det etterpå:-) Kveldene tilbringes fortsatt med bading og da er de i sitt ess.

Gandhi utvikler stadig sine raffinerte tyvtriks, egnet til å stjele oppmerksomhet fra det som foregår i vannet. Forrige dagen fikk Erlends joggesko seg en svømmetur og Hilde måtte legge på sprang etter håndkle sitt. Det var forøvrig en fryd å se hvor forsiktig han tok skoen og sørget for at den fløt på vannet.

 

Hilde og Erlends fotoseanse av "badenymfe og hunder" tok en brå slutt da Gandhi satte inn støtet. Legg merke til den hvite haletuppen i det fjerne på siste bildet, et sikkert tegn på at håndkletyven igjen er på vei mot sitt faste tyvgodsdepot bak grantrærne ved Heiavannet.

Ellers har vi tideligere i denne dagboka beskyldt Gandhi for å være en tålmodighetsprøve med evne til å lukke ørene for alle ubeleilige innkallinger. Med bakgrunn i de siste dagenes opplevelser og til ære for Gandhi må vi derfor få meddele at han i det siste har oppført seg eksemplarisk:-) Den andre rakkerfanten derimot har adoptert Gandhis gamle kunster og var i går en prøvelse både for oss og en og annen fisker. Mandelas krumspring får nemlig alltid større konsekvenser enn Gandhis. Det lille trollet er jo kapabel til å skremme fanden på flatmark med sin høye hale og iherdige bjeffing. Da er det enklere med Gandhi som, om han er alene, ikke gjør værre ting enn å sette seg ned å se på folk:-)

Men to små engler til glede for oss som er så heldige å ha de med på badeturer er de uansett begge to;-)!

5. juli 2005

Vi skrev vel når vi begynte på denne dagboka at vi fortrinnsvis skulle skrive når vi hadde "noe å melde". Nå har vi vel strengt tatt ikke det i dag, men så tar vi så mange bilder vi har lyst til å vise fram da vøttø:-)

 

I går og i dag har vi vært på badeturer.G og M er svært skeptiske når vi forsvinner i vannet. Mandela ser ut som han har lyst til å redde oss og svømte til og med noen tak i dag i ren forfjamselse over at Cathrine ble borte i vannet. Gandhi kryper lenger opp på land jo lengre ut vi er. Begge liker å vasse, gjerne til buken nå når det er varmt, men noen store badenymfer er de altså ikke:-) Ganske søte da når de hyler i kor på land. Gandhi er ganske glad i å løpe av gårde med klærne våre også, kanskje han tror det vil få oss opp av vannet.

 

 

 

 

 

 

 

4. juli 2005

Det er bare ett minutt siden klokka passerte midnatt, men like fullt er det den 4. juli. Denne helga har vært varm og til tider strabasiøs:-)

Det starta fredag da jeg (Cathrine) var alene hjemme og skulle gå tur med begge bikkjene.

Mandela var en engel. Vi klikka oss til og med forbi en mann i skogen som utførte kunster av de skjeldne her på Strømmen. En slags mystisk blanding av kinesisk skyggeboksing og 50-talls linjegymnastikk var utfordringen og M bestod prøven med forbløffet bjeffing, men god kontakt

Hm.., men så lite flaterende kan altså en engel ende opp med å se ut på bilder. La oss legge til: bildet lyver, men vi slutter aldri å la oss forundre over denne tunga:-)

 

Da var det værre med eldstemann som hadde blokkert denne verden ute på fredag og line måtte byttes til kortbånd og store frustrasjoner. Sier som Øystein Sunde: "Makaløst eksemplar av en Berner Sennen, fillebikkje!";-) Og så sjarmerende kan altså fillebikkjer være på bilder, ganske urettferdig...

 

I går tok vi det rolig og tok med bikkjene på badetur til Heia. De storkosa seg og vassa. På kvelden fikk de hvert sitt gigantbein og syntes sikkert denne sommeren tegner til å bli av de bedre. Forøvrig ser det ut til at det er greit å være katt om dagen. Prestis har fått seg sin egen hule i en stol på terrassen:-)

 

Det var imidlertid i kveld vi skulle legge det store egget. Spasertur rundt Hvalstjern var målsettingen, villsken vandring i kratt og myr i over 2 timer var resultatet. For folk av det ytterst stedville slaget bør kanskje ikke mottoet være: paa gjengrodde stier! Jeg lufta forøvrig mine nye lyseblå joggesko for første gang i kveld. Riktignok skulle de være Goretex, men full myrvading var de neppe skapt for. Det hører med til historien at jeg er glad jeg kom løs av myra med skoene på og at de nå er spyla og lyseblå igjen.

 

 

 

Oktober 2005

September 2005

August 2005

Juli 2005

Juni 2005