Hjem
Om oss
Dagboka
Om Bernern
Bilder
Linker
Gjestebok
Venner
Kontakt

 

Dagbok mai 2006

26. mai
Gandhi hadde det helt topp på bursdagen sin. Han blir så ivrig at han hyler før han skal ut i sporet og når han er i gang snuser han til han når målet :-) Erlend har tenkt til å lære han å snuse opp kantareller. Så vi ser fram til en bungnende sopphøst ;-) Det er en fin tid for oss og bikkjene nå. Selv i all eksamenslesing og jobbing har vi vært i skogen nesten hver kveld.

San Sebastian og pappa Arne er ofte med og nå har gutta fått flere turer sammen med Ghera også. 17. mai tok vi med grill (på sten ved vannet) og pølser. Litt styr er det å få våre bortskjemte til å forstå at pølsene er forbeholdt to-beinte såfremt det ikke er sagt "vær så god", men det går greit. Både Ghera og San Sebastian er mer aktive enn vår to, især Gandhi. Når San Sebastian er med er det Mandela som leker, mens Ghera synes Ghandi er mest poppis.

San Sebastian er så glad i vannet at så fort isen går er han ute og svømmer. Det er bare det at halen ikke tåler det kalde vannet. Han har hatt vannhale en gang denne våren, men ble fort bra igjen. Det grenser til stor underholdningsverdi å være tilskuer til pappa Arnes fortvilte forsøk på å holde gakk gakken unna vannet. San Sebastian er en sånn hund som det er lett å forestille seg at har som i Donald, en engel på den ene skulderen som sier : "hør på pappa nå, han vil deg godt" og en djevel på den andre som sier: "drit i gubben og lev livet mens du ennå er ung!" Som regel unngår han dilemmaene ved å hoppe uti i et av pappsens uoppmerksomme øyeblikk, men han er ganske morsom de gangene han blir stående å gruble før han får bestemt seg :-)

Gandhi har evig tålmodighet med Ghera, fra pladask posituren sin godtar han de utroligste angrep. Ghera er ei frøken med mye lyd i lekehumør og hun sparer ikke på kruttet, men han lar henne hoppe over seg, bite seg fast eller løpe rett på han. Ingenting afiserer Ghandi. Han bare rister litt på hodet og fortsetter å tygge gress til neste angrep:-) Han er og blir en skikkelig Ferdinand. Han tar livet med like knusende ro hver gang M slår han i hodet med labben :-) Mandela derimot synes slike angrep er skumle og gjør hva han kan for å komme unna. 10.-11. juni skal Cathrine og Mandela på agilitykurs. Det blir spennende. Vi håper han får det gøy. Han er jo veldig glad i øvelser og blir fryktelig kry når han får til slålom gjennom sykkelstativ eller hopping over stokk.

Samtidig er han litt pysete, selv om den værste alderen definitivt er forbi. Han har blitt utrolig flink til å passere andre hunder og kontrollere bjeffinga si (utenom når vi kommer fra jobb da er han helt på styr). Når det gjelder vann er han ingen pyse. Hver dag går han til buken og vi tenker at han kanskje kommer til å svømme når det blir varmere.

 

20. mai

GRATULERER MED DAGEN GANDHI !



 

 

 

 

 

 

Hei brutter'n grattis med dagen a!
I dag er Gandhi to år og han skal feire sammen med treningsgruppa på spordag i skogen. Spor er toppen for G, så det kunne ikke blitt bedre :-) Hva skal vi si til deg på dagen da Gandhi? Vi må ihvertfall fortelle at du er en skikkelig godgutt. Med 4 måneders forsprang er du fortsatt Mandelas ubestridte sjef og du har ikke vært ufin en eneste gang. Gandhi lar seg ikke plukke på snuta av andre hannhunder lenger, men Mandela han får lov til alt. Ellers er det en "guppy" vi har med å gjøre her, altså en hund med minne som en gullfisk. Gandhi kan med andre ord konsentrere seg bare få sekund av gangen og huske beskjeder omtrent så lenge som det tar å si dem, om de er riktig korte. Gå pent (ved foten) blir på denne måten en umulighet, men Gandhi er til gjengjeld så avslappa at han sjelden drar i båndet :-) Han elsker å kose seg og med mennesker. De han kjenner blir overrøst med hengivenhet og han tar aldri nei for et nei. Med sin ubestridte sjarm (som alltid fungerer når han treffer tisper) tar han det som en selvfølge at alle vil kose med han og det hele tiden. Favorittplassen er skogen og etter en tur i regnevær kan han sette pris på å bli pakka inn i kurven som under :-)

Gandhi er en fornøyd og glad hund. Selvstendig på den måten at han ikke må være der vi er hele tiden, men ellevill over oppmerksomhet. Også har han en sjelefrende, hjertevenn og favoritt i livet og det er "pappa" Erlend. Hvis han kommer litt sent hjem en dag, må han dras vekk fra parkeringsplassen for at vi skal få gjennomført den minste lufterunde :-)

4. mai

Mandela er en liten Bernergutt skapt for fart og han elsker å hoppe. På Heiavannet har vi funnet en ypperlig stokk å øve på. Mandela får godbit for superhopp og må holdes igjen til han har svelget ellers er han på full fart over igjen og setter den i halsen :-)

 

 

 

 

 

 

 

 

2. mai

At Prestis lusker rundt i hagen er et koselig og sikkert vårtegn :-) Som bjørnene har hun nå forlatt sitt hi, som er under vasken på badet eller i kontorstolen.


Prestis har blitt litt for rund også denne vinteren, så nå er det Eucanuba light som gjelder. Problemet er jo bare at hun sper på dietten med mus og andre godsaker :-)


1. mai

Gratulerer med dagen alle som føler seg som skikkelige arbeidere ;-)! Og takk Per Fuggeli for at du setter ord på hva vi synes om det politiske prosjektet til FRP. Det var årets 1. mai tale for oss. Så har de nye tidene innhentet oss. Det er slutt på ferie og begge to-beinte er i full jobb. Denne tilstanden har nå vart i en uke etter at Cathrine fikk jobb. Da vi bestemte oss for å få to hunder hadde vi det i bakhodet at de ville ha selskap av hverandre når jeg ikke kunne sitte hjemme lenger. Den første uka har gått kjempefint. Vi har vært litt trøtte på tur klokka 06.00 om morran, men slikt må til for at det skal bli litt kvalitet over det hele...hehe. Vårt ambisiøse prosjekt er nemlig 45 minutters tur på gutta hver morgen før jobb. Da tror vi de sover bedre når vi er borte. Også får de lite mat til frokost, så det ikke skal være så mye som vil ut i løpet av dagen. Det ser ut til å fungere. De har ikke møtt oss i døra gule i øya og de har kunnet runde broa og snuse avisa som det heter før de har lagt igjen sine visittkort.

På kveldene har det også blitt gode turer. Det er topp når det er så lenge lyst som nå, snart kommer finværet også har vi hørt rykter om. Nå i helga har vi vært tre turer på Heiavannet etter at vi har gått til innkjøp av nye liner. De gamle gikk fyken etter å ha gjort nytte på mange turer og i heftig lek med Ghera. Mandela elsker å løpe.

 

Vi har fortsatt problemer med at han skal varsle voldsomt (og løpe bort om vi ikke når lina) på folk vi møter i skauen. Da hjelper ikke innkalling og det eneste som duger er bråstopp i enden av lina. Hvis noen som leser har tips tas de i mot med stor takk :-)

På bildet forsøker Erlo å ta seg en aldri så liten middagshvil. Ellers kan vi si at våre to små (G 2 år 20. mai) nå har nådd konfirmasjonsalderen, i den forstand at de vet hvordan de skal oppføre seg, men fortsatt bestemmer litt sjøl "når'em er hypp på å gjørra som gamlinga sier". Når de er begge med en av oss på tur er de riktig så greie. Antagelig en konkurranse dem i mellom om hvem som kan smiske til seg flest godbiter;-) Saken er ihvertfall den at vi nå kan gå med de alene (også Cathrine) forbi både store hunder, bjeffende hunder, rådyr og annet spennende uten nevneverdige problemer. Mandela har med andre ord roa seg betraktelig på båndtur og bortsett fra den nevnte varslinga i skogen kommer vi nå forbi det meste uten særlig bråk.

 

Bjeffemonsteret (som på bildet er trøtt etter løpetur på Heiavannet) har funnet ut at det holder med noen små sukk! Merkelig og veldig gøy for oss som har jobba med dette lenge og insistert på at han bare skal ha vanlig halsbånd (ikke strup, halvstrup, sitron eller annet) og at han ikke skal røskes for mye i. Nå går 50 kg i hvert sitt vanlige halsbånd, en i hver arm.

 

Og nå fungerer bestemt holding av kort bånd og myndige nei fra vår side :-) Kanskje Pappa Arne har utført underverker i løpet av noen skarve påskeuker. For og ikke miste selvtilliten helt velger vi å tro han fikk et bearbeida materiale å jobbe med....øh.

Verden er som kjent ikke svart eller hvit...eller som Kine Hellebust sikkert kunne sagt: "hvis kvitt e kvitt og sort e svart e siste ordet sagt".

(En aldri så liten digresjon. Jeg har funnet utrolig mange omskrivninger av Kine Hellebusts sang på internett, blant annet en versjon fra et økonomi-planseminar i Åre der jeg bare må gjengi et utdrag av de mest treffende strofene. Utrolig hva kommunale byråkrater kan koke i hop til et festlig seminar. Hehe..., hvis noen synes jeg er slem nå så ler vi bare med og ikke av. Kjenn på følelsen av det som må ha vært et skikkelig "gladmøte" :
" Hvis kvitt e kvitt og svart e svart som bokstava på et ark, da vil vi aller kommå dit vi må, fer vi trøng fart. Så læng at ting omkring oss skjer, så må vi vårrå med, å bidra te at 1 og 2 bli mykkjy meir enn 3.. Fer det handle om å ville, det handle om å tru. Det handle om at æ ser at ressursen e du. Det handle om å kjenn på at samspæll e bra det handle om sjå at resultatet kjem da.." Et annet vers slutta slik:
"Fer.det handle om raushet og ikke om "stål", det handle om ei holdning å ikke vårrå "pål". Det handle om respekt fer alt som vi kan. Det handle om å erkjenn fer hver kvinne og mann at hves svart e svart og kvitt e kvitt da vil vi gå fallitt...")

Ja....ja, tilbake til det med svart og hvitt igjen: den dagen jeg ligger flat med grussmak i munn og armene snurra inn i to bånd etter 100 kg Bernerbuser med ei løpetispe eller en elgokse i front, så skal jeg slutte å skryte her i dagboka om at "nu går alt så meget bedre". Men nå om dagen er vi ganske fornøyd og i morgen tidelige er det min tur igjen så nå må jeg snart legge meg. Gandhi insisterer forøvrig på at det alltid er plass til en Berner i sofaen, gjerne opp/ned. Natti natt :-)

 

 

 

Tilbake til dagboka

NB!

Vi fikk mye uønsket spam i gjesteboka og har derfor passord-beskyttet den. Bruker-navnet er bokstaven "a" og passordet "b".