Hjem
Om oss
Dagboka
Om Bernern
Bilder
Linker
Gjestebok
Venner
Kontakt

 

Dagbok våren 2009

Gratulerer med dagen kjære Gandhien vår!
5 år gammel 20. mai

 

Ja nå har Gandhi rukket å bli hele 5 år. Det skulle vel sånn ca tilsi ca 42 hundeår (det første året regnes som 14 år har vi hørt :-).Vi er utrolig glad for at du er den du er og at du er den bamsen som vi ønsket oss. Kjærlig, hengiven, snill, god, kosete og blid. Vi må nok finne på noe godt til deg skal du se :-)

Blåveis ala`Bø

 

12. mai

Nå har det vært mange fine uker. Bildet av San Sebastian tok vi 1. mai. Da var vi på Heia- vannet tur. Det var stas å kunne plaske litt der igjen.

Det bugner av blomster i skauen om dagen. Særlig hvitveis er det tepper av. Og nå har epletrærne begynt å blomstre også :-)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

15. april
I dag la Bjørg oppdretter ut bilde av Alma. Gandhis mor og Mandelas mormor. Hun går i sitt 11 år og har bursdag i september. Nydelig gammel dame :-) Ligner veldig på Gandhi på dette bildet. Tusen takk til Bjørg som la det ut!

13.april

Det er vår over landet!

Ja nå er det bare snøflekker igjen i hagen og jakka må opp på tur. Påsken har gitt oss våren, som en viss eidsvolling sa en gang (dog med personlig pronomen, i bydende form, nåtid). Nå gleder vi oss til å gå i skogen igjen. Vi har hatt fine dager hos Mona og Jessica 9 måneder i Bø. En liten trollunge blitt og veldig kosegris :-) Ikke dårlig det bilde her fra kirkemuren i Bø, om fotografen skal få si det sjøl ;-) Det er bare trollerier som kan frarøve en topplassering hos dommerene i Kristiansand. Hilsen ekspert i Åmot på Labbestussers eksteriør og øvrige framtoning!


Mandela er og blir for snill. Jessica gjorde som frampå valper flest: maste til hun ble satt på plass. Og det ble hun av Gandhi, men Mandela han dempa og dempa. Sliten ble han for hver gang han rørte seg var Jessica på plass. Lille J synes det var helt glimrende med besøk og hadde det som det gule i påskens viktigste premature rett (den var litt ekkel merker jeg).

Siden det ble lite kirkegang på oss i påsken (dog mye krangel om den enbårne- lang historie som ibefatter: arvegods, maleri, skal opp eller ikke opp på vegg) - ja så tenkte vi at vi sikkert hadde betalt nok tiende til å låne kirkemuren til det vakreste som finns! Til sommeren kommer Ulla i hus, Bichone Havanese. Jippi! Da får Jessica noen å leke med hver dag og vi hilse på ennå en valp :-) Under familien Glum der den føler seg mest hjemme etter dager med mer enn bare påskenøtter: hos Smørbukk på Evju bygdetun!

Leste i dagboka til oppdretter- Bjørg at faren til Gandhi og Mandela er død. 6,5 år gammel. Jeg synes det er usigelig trist når hunder ikke blir eldre og Mimas sin alder er desverre ikke uvanlig for en Berner. Vi må bare håpe og nyte den tida vi har sammen med våre beste.

I går møtte vi en Bernerblanding på 11 år og bernervalp på 13 uker. Den lille hadde respekt, men var ikke redd. Han hilste på Mandela og vi forsikret eiere om at han er snill med valper (Gandhi også). Vi hadde ikke før fått sagt det før valpen var rød rundt snuta! Blod! - tenkte både vi og valpens familie. Heldigvis var de ikke av det hysteriske slaget som trodde at dette skyldtes Mandelas hilsing eller begynte å tenke på fremmed hund og manglende vaksiner. Hm..., men vi var alle enige om at Mandela var kilden og litt ubehaglig var det. Erlend stusset over at blodet var veldig rødt og jeg over at alt så ut til å ha smitta over på valpen. Riftet det skulle komme fra var ikke å finne. Vi sa hadet til valpen.

Så lyste pæra over hodet på Erlend! Det er jo blod i film også, uten at noen egentlig har skada seg! Og så sant som det finnes ungdommer, finnes det McDonalds poser langs veikanten! Og Mandela var da vitterlig med hele snuta ned i en før vi rakk å få han unna i stad? Joda, das stimmt! Ketchup, teaterblod som aldri slutter å lure godtroende skrømt :-) Men da hadde jo valpen gått for lenge siden. Så om de ikke nusset han eller på annet vis fikk nærkontakt med et velkjent næringsmiddel for de fleste med smaksløkene i orden. Ja, så lever de kanskje fortsatt i shakespearsk villfarelse ;-)

Og mens vi er inne på påsketemaer som død, detektiver, uløste gåter og blod! La oss holde oss til temaet som hittil har fått størst omtale: livets røde saft (blått for enkelte). For den morsomste blodhistorien skjedde nemlig for flere uker siden! (men vi har jobbet r....av oss i det seinere og skrevet fint lite i dagboka så nå kommer den).

Vi, dvs. Erlend og C, Gandhi, Mandela og San Sebastian gikk tur på Fetsund. En sol-helge-dag. Mange andre ute også med andre ord og da vi møtte et svært familiefølge og jeg så en katt i deres umiddelbare nærhet overlot jeg mine San Sebastian tømmer til Erlend. Våre 96 kilo berner er nemlig peanuts å holde igjen, om man sammenligner med San Sebastians om lag halvparten kilo og en katt i andre enden. Vi lot familien passere og stoppa på trygg avstand fra katten som nå også stod stille. Det var mange meter i mellom oss, men hver muskel i Bastibust sin kropp var i spill. Pus hadde alle utveier, til høyre inn i skogen, til venstre ut i veien (ikke å foretrekke) og å snu opp bakken som ville ført henne hjem til rekkehuset.

 

Og mens vi stod å venta på at katten skulle velge, kom udyret fra klar himmel. Som en gråpusens Jackie Chan eller villamjauets Jet Le spratt frøkna rett opp og føyk som et olja lyn midt i San Sebastians planet. Og den luringen han er så godtroende at han rørte seg ikke av flekken, men tok i mot det som måtte komme. Og det kom...hehe:-) Heldigvis fikk øya være i fred, men den store Rottweileren blødde friskt fra snuta. Og oppspilt som han var rant blodet ned i den åpne kjeften og fikk han til å se ut slik Rottweilere skal på film og i Romerikes Blad. Erlend takket for en sjelden gang tyngdekraften og klarte å holde han igjen, men det var ikke en enkel oppgave.



Katten viste seg å være turfamiliens og matmor var lykkelig da Erlend klarte å holde bastibust igjen (for å være helt ærlig vet jeg ikke om San S ville skada katten- jeg innbiller meg at den godtroende kanskje bare ville stukket snuta fram på nytt- sånn for å snuse litt eller noe). Vi forklarte at det var katten som angrep bikkja og ikke omvendt. Regna med at de som i utgangspunktet hadde ryggen til opptrinnet ville stusse litt over forklaringa, men så sa dama overraska at: " ja, sønn min sa nå at dette har skjedd før. Det ante jeg ikke.". Hehe...hun beklaga, men opplevelsen var så absurd at vi bare lo. Og da vi kom hjem sa Pappa at den katten har angrepet før, bikkjer som går forbi huset. HAHA!

 

Alle katter som til nå har gått under navnet: gatas skrekk (!) kan abdisere fra tronen. Skrekken over alle skrekker bor nemlig på Fetsund og angriper når du minst venter det.......påskegrøss.....!

9. april

Her er familiens nye midtpunkt: Emrik 3 måneder og Kissfan :-)! Linda og Øystein har blitt foreldre for første gang og jeg tante. Det er gøy! Mandela synes også Emrik er en fin fyr, men skjønner ikke hvorfor han ikke får lov å vaske han :-) Gandhi er mest opptatt av bleieregion. Der putter han snuta og løfter opp babyen. Hehe...bikkjer er jo rare innemellom også.

På helsefronten har Mandela lagt på seg igjen. Vi er som vanlig superstolte! Nå veier han 43 kg og det er 4 kg pluss i løpet av vinteren. Veterinæren sier at det er en aldri så liten bragd for en liten kar som bare spiser nyrefòr.

Gutta under møtte jeg i Sigdal for noen uker siden. Jeg synes de var såpass fotogene at ihvertfall en fortjener en plass i dagboka, trass i fjollete øredobber stakkars :-)

 

Gandhi har fått beskjed om at han begynner å ligne sine tobeinte foreldre: altså litt fyldig på sidene;-) Før vinteren veide han bare 48 kg og det gjorde ikke noe om han la på seg litt. Nå veier han 53 og bør i følge veterinæren ha som målsetting å gå av seg tre av dem. Vi tar det med knusende ro og regner med at kiloene sklir av med varme og lengre turer igjen. Det har blitt lite skau på oss med all snøen og mye kjedelige etapper langs veien. Det var et deilig avbrekk fra råtten snø og komme til Halden denne uka. Det ble to fine turer i strålende solskinn.

 

Gandhi halter litt på venstre forlabb etter litt lengre tur og kanskje hjelper det å bli litt lettere. Erlend har begynt å masere han og det ser også ut til å hjelpe. Ingen halting i går og i dag!

 

 

 

Vinter 2009
Vinter 2008
Høsten 2008 Sommeren 2008
Våren 2008
Januar 08
Desember 2007 November 2007 September 07
Juni/Juli 07
Mai 2007
April 2007
Mars 2007
Februar 2007
Januar 2007
Desember 2006 November 2006 Oktober 2006 September 2006
August 2006
Juli 2006
Juni 2006
Mai 2006
April 2006

Mars 2006
Februar 2006
Januar 2006
Desember 2005
November 2005
Oktober 2005
September 2005
August 2005
Juli 2005
Juni 2005

NB!

Vi fikk mye uønsket spam i gjesteboka og har derfor passord-beskyttet den. Brukernavnet er bokstaven "a" og passordet "b".