Hjem
Om oss
Dagboka
Om Bernern
Bilder
Linker
Gjestebok
Venner
Kontakt

 

Dagbok vinteren 2009

15. februar

Det har vært skikkelig kaldt, så nå begynner det å tynnes i vedreservene. I dag er det litt mildere igjen, med en 6-7 minus. Da jeg så ut av vinduet i dag var det nesten litt godt at det er gråvær og snøfall :-) Da kan vi nemlig være inne med god samvittighet og lese aviser og bøker. Så kan vi rusle oss en tur litt senere.

De siste dagene har jo vært fantastiske! Og da må man ut, så fort som mulig og være så lenge som mulig. I går satt vi oppe i skogen og varma oss i sola. Det blinka i krystaller som ingen hadde trått i og hang istapper fra snøtunge trær. Jeg tror Bomann Larsen (han som har skrevet alle kongebøkene) har rett i at tar du vinteren fra en nordmann så tar du fra han forstanden. Vi går jo ikke på ski en gang, men sånne vinterdager som vi har hatt nå er vitamin!

 

 

Det må Mandela ha tenkt også for han har vært helt krakilsk de siste dagene. En skikkelig "pain in the ass", som ungdommen sier ;-) Han har oppført seg pubertalt, klengete, masete og selvfølgelig; bjeffete.

I går var Bonzo med på tur også og Mandela underholdt hele forsamlingen med sin nye ungdommelighet. Jaja, det er godt at han går i sitt 5 år og ikke 1 eller 2- det gjør jo at vi øyner håp om snarlig forbedring ;-)

På bildet er han i gang med kraftig gravevirksomhet, som resulterte både i linse full av snø, Gandhi full av snø og snø over hele sitteplassen ;-)

Inne skal han ha kos først, sist og i mellom. Og Gandhi? Han må ikke få et klapp uten at lille sprett skal ha sitt!

 

 

Hm......hvor skal mamsen ligge da, når du ligger der Mandela?

De siste dagene skulle en tro det var 4 år og ikke 4 måneder mellom disse to vidunderene!

 

 

1. februar

Vinteren er her igjen med 12 kuldegrader og nydelige snølandskap.

To fornøyde karer!

Vi har gått turer i dypsnø, har sikkert vært over 1 meter. Gandhi han er muntrasjonsrådet. Alltid bakerst opp! Og alltid først hjem! Stopper vi og strekker ryggen er han allerede i vill og rask gledesferd nedover løypa vi har tråkka opp :-) Ordet "hjem" har han nå lært seg og da er han som den sedate skurken som overrasker politiet på forfølgelsesjakt: det går fort!

Ingen kan som Gandi se så slukørea, lutrygga og lidende ut i oppoverbakke, for så å se ut som han kan fly og danse i lufta på en gang i nedoverbakke...hehe. Når han lider uler og syter han i tillegg, så det er virkelig oppmuntrende for resten av turfølget ;-) Lille Mandela derimot vil gjerne ta ansvar og svømmer i front som en reptil, helt til han ikke orker mer. Da finner han hvile i mors fotspor.

Ellers er jo dette tida for innekos også. På bildet koser gutta seg blant puter og bamser i senga i veggen :-) Erlend har overraska meg med å lage et utrolig flott digitalt album. Albumet inneholder dagboka i 2005 og en masse bilder av gutta og Prestis det året. Vi har mange bilder som det under :-) De har hatt mye glede av hverandre de to! Kos og lek, og sånn har det fortsatt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Prestis er vår store bekymring. Hun har nå flytta på badet igjen og beveger seg kun når Wangari er på krigsstien. Uff....Prestisen vår er veldig fotogen, så på bilder ser gråpus riktig så bestemt og staselig ut. Sannheten?Hun blir mer og mer lik Pusur, med en mage som en ballong :-( Vi har prøvd med slankemat og det ene med det andre, men da blir jo Wangari seende ut som et beinrangel.

 

Wangari er som bildet viser, litt mer av den morderiske aktive typen! Prestis har nok blitt litt for lik sine to-beinte foreldre. Dårlig sosialisering ;-)

Huset i dag. Snøen har sunket litt med kulda og som bildet viser er det grått vær.

 

11. januar

Så var jula over og vi begynner på et nytt år. Det blir litt skriving om hva som skjedde i romjula selv om dagboka tross alt har bladd over til 2009.

Først nærmeste fortid: på fredag, etter en ukes opphold på Hadeland, så Cathrine en svær Bernergutt på bussterminalen Oslo S. Det viste seg å være Jesper (eller Kasper, litt dårlig husk;-), sønn av Apoletanos Usher of Norway. Hjemmelengselen ble ikke noe mindre ;-) Så takk for koselig prat med eier! Det var en flott, stor hund med nydelig blikk og hode. Også virka han som en kul kis, som tok livet med ro. Lite hysterisk Mandela- bjeffing der i gården tror jeg...hehe.

 

Øret til Mandela er nå helt fint igjen, etter 3 tømminger og to påfyll med kortison. Den berømte blomkålfasongen har heller ikke oppstått. Såret til Gandhi er desverre der fortsatt, på tross av antibiotikakur. Vi følger nøye med. I dag har gutta hatt full stellerunde (mor hjemme igjen;-). Med klipp, rensinger både her og der, tannstell og børsting. Snart blir det en runde med sjampo også, men det har en tendens til å følges av kraftig risting;-), så vi vil drøye det litt på grunn av Mandelas øre.

Så var det romjula: 29. 28. desember fikk vi besøk av Mona og hennes herlige lille valp Jessica. Hun er en Old English Sheepdog som virkelig fikk oss tilbake til valpetiden igjen. Hun hadde ingen grenser for hva hun kunne gjøre og mente (som valper flest) at hun kunne gjøre hva som helst uten at det gjorde noe.

Vel, Jessica er heldig, for hos oss kan hun nesten gjøre hva som helst, oppi sofaen og oppi senga, det går bra. Guttene oppførte seg eksemplarisk, Mandela som den gode lekekamerat og Gandhi ble lei den lille lekne valpen etter en liten stund. Men, han oppførte seg uansett :-).

 

 

Det er morsomt med en liten valp i huset, spesielt når det går så bra med våre gutter. Så der besto både Gandhi og Mandela. Men hvordan gikk det så med kattene?Joda, det gikk faktisk kjempebra det også :-). Wangarhi som ikke er redd for noe spankulerte glatt fremfor den fremmende hunnen som om hun selv eide hele huset. Prestis oppførte seg like (u)normalt som vanlig med sin sedvanlige skyhet.

Under tar mor og datter seg en sofahvil! På siden er det Mandela som snart får Jessica over seg i et luftangrep.

 

 

 

 

 

Det er noe snodig med Gandhi. Han liker damer av alle varianter, to og firebeint. Men de må være damer. Ikke- kjønnsmoden valp gikk han fort lei. Han er ikke spesielt opptatt av barn heller. Mandela derimot, han synes det er spennende med alle. Likevel, er det Gandhi alle vil oppsøke. Både to og fire- beinte har en tendens til å tiltrekkes han, som altså egentlig har minst lyst til å pleie så tett omgang :-)

 

 

Den dagen Mona reiste fikk vi besøk av flere. Denne dagen var det Erlends søskenbarn Øyvind, sammen med Line (kone) og datteren Matilde. Vi hadde lurt på hvordan det ville gå med en liten treåring i huset, men det gikk også bra. Det hjalp naturligvis på at den lille jenta var sjenert i starten slik at ting fikk roet seg ned først og vi fikk en form for normalisering. Cathrine hadde ideen med at vi kjørte gutta over til naboen og før gjestene kom slik at det ikke skulle bli kaos i oppstarten (de pleier å bli rimelig gira når de hører det kommer en bil eller at det banker på døra). På den måten var det rolig når vi etter ti minutter i bilen introduserte gjestene som satt rolig i sofaen. Da gikk alt strålende! :-). Også her var det egentlig samme reaksjonen hos gutta. Mandela var nysgjerrig, mens Gandhi brydde seg ikke så mye.

 

Vi var litt nervøse for mye bjeffing, men der var foreldrene flinke og forklarte Matilde at det bare var hunden som pratet. Det gikk strålende!

Så det vi trodde skulle bli en litt ensom jul med bare oss to, viste seg å bli en koselig jul med masse besøk. Vi koste oss, gutta og kattene koste seg og alt var rett og slett.... ja, koselig :-).

 

 

 

 

Vinter 2008
Høsten 2008 Sommeren 2008
Våren 2008
Januar 08
Desember 2007 November 2007 September 07
Juni/Juli 07
Mai 2007
April 2007
Mars 2007
Februar 2007
Januar 2007
Desember 2006 November 2006 Oktober 2006 September 2006
August 2006
Juli 2006
Juni 2006
Mai 2006
April 2006

Mars 2006
Februar 2006
Januar 2006
Desember 2005
November 2005
Oktober 2005
September 2005
August 2005
Juli 2005
Juni 2005

NB!

Vi fikk mye uønsket spam i gjesteboka og har derfor passord-beskyttet den. Brukernavnet er bokstaven "a" og passordet "b".